For å lese er de to viktigste forutsetningene at man har noe å lese, for eksempel en bok, og at man har øyne som er i stand til å se teksten i boken.
For å ha maksimalt utbytte av det man leser bør altså både det visuelle bilde i boken (teksten) og øynene være optimalt tilpasset hverandre.
Pr. i dag er dette veldig langt fra tilfelle. AlfaWiz har som mål i stor grad å endre dette. Vi vil bidra til å bedre det visuelle bilde på det man leser, og optimalisere lesefunksjonaliteten ved bedre tilpassede briller.
Fra “papyrus”, eller bok, til skjerm
Mye av det vi leser nå ser vi på en skjerm i stedet for en bok.
Dette er noe som faktisk har gått utover mulighetene til å sanse og tolke det vi leser på en god måte. Dette gjelder spesielt for en stor gruppe unge mennesker som har dårlig lese- og skriveferdigheter.
Vitenskapen har dokumentert at sanseopplevelsen ved bruk av papir og blyant og lesing fra en bok, er mye sterkere enn bruk av kun tastaturbaserte verktøy.
Ut i fra dette faktum arbeider vi altså med å utvikle et digitalt verktøy for å optimalisere bøkenes brukergrensesnitt, både i den digitale og i vanlig bokform. Dette for å bedre bevisstheten og forståelsen hos forlagene slik at man kan bedre bøkenes layout og lesbarhet.
Det viktigste elementet i AlfaWiz er imidlertid utviklingen av en databasert lese-evaluerer, som består av en enhet som registrerer øynenes bevegelser under lesing, undersøkelsestester hos optiker, samt øvelser/treningsoppgaver som skal gjennomføres av pasient.
Begynnelsen; alfabetet
Når vi i Norge skal lære å lese, må vi først lære det norske alfabetet. Dette er et sett med tegn som i utgangspunktet består av ca. 20 forskjellige tegn.
Disse 20 er basis for de resterende 9 som er det totale antall bokstaver i vårt alfabet. (Vi setter en strek over l-en og får en t, ring over a-en og får en å, setter sammen a og e og får en æ, osv.
Etter hvert som man utvikler sin lesefunksjonalitet, øker vi vår oppfattelse av egne tegn, noe som medfører at en god, voksen leser med mange bøker på samvittigheten har opparbeidet seg et registrert forhold til mange millioner tegn. Dette kalles helordslesing. Et klassisk eksempel er den første linjen i et eventyr: ”Det var en gang….” Vi leser oss ikke gjennom denne, men oppfatter dette som et eget tegn (=et bilde).
Når vi skal lese et eventyr, for eksempel om Hans og Grete, henter vi fram en rekke kjente ord/uttrykk som vi vet kommer i eventyret: Hans og Grete, skogen, stien, heksa, pepperkakehuset, gryta, skogvokteren, for å nevne noen.
Men for å utvikle vårt tegnbegrep er vi avhengig av at hjernen får presentert teksten på en gjenkjennelig måte, slik at den kan lagre det. Da må teksten være utformet slik at den ikke kan misforstås og øynene må levere det som står i teksten, slik at hjernen kan avkode denne informasjonen.
Koblingen mellom øyne, hjerne og resten av kroppen er svært ofte undervurdert når man snakker om bl a lese- og skrivevansker, hukommelsesproblemer, konsentrasjonsutfordringer, skader i nakke- skuldre regionen.
Det burde f eks vært mye større fokus på bruk av øyne og hjerne hva gjelder forståelse av hvordan synet er avgjørende for hva du klarer å få med deg i korttidsminne (som kun er et korttids arbeidsminne) og deretter får dette over i langtidsminne (som er der du må ha det for å huske det du har lest..).