fbpx
Pål Kolsrud, Roar Lereim, Ingolfur Bragasson

“Hva har dette med synet mitt å gjøre”? Slik undret Ingolfur Bragason (til høyre i bildet) seg da han ble undersøkt av optiker Pål Kolsrud.

Ikke lenge etter gråt dyslektikeren av glede.

Kolsrud står bak optikerkjeden AlfaWiz og en egenutviklet metode med samme navn for å kontrollere folks lesesyn. Nå håper han å kunne bre kunnskapen ut og hjelpe folk over hele Norge til å lese bedre. Så langt er kjeden etablert i seks norske byer, og i november 2019 åpnet de på Lilleeng på Høyda.

Det er der Moss Avis treffer Kolsrud og to av dem han har hjulpet, nevnte dyslektiker Bragason og spontan-dyslektiker Roar Lereim. Etter å ha fått hjelp av Kolsrud, er Lereim i dag styremedlem og rådgiver i AlfaWiz. I tillegg er Lereims selskap Digitall regnskapsfører for Kolsruds virksomhet.

En helt ny verden

Vi begynner med Bragason.

– Det er dysleksi i familien min. Jeg slet veldig i barneskolen. En lærer hjalp meg gjennom, ellers hadde jeg aldri klart det, sier mureren fra Island.

Han hadde strevd med lesevansker gjennom hele livet, og hadde også vært hos flere optikere, da han fikk et tips om at Pål Kolsrud kanskje kunne hjelpe ham. Etter det som opplevdes som særegne synsundersøkelser, en såkalt cover-test, fikk Ingolfur brilleglass som gjorde at han brått kunne lese. Uten at bokstavene hoppet og danset foran ham.

– Jeg begynte å grine. Hvor har du vært de siste 40 årene?! Det var en helt ny verden for meg. Jeg klarte ikke å gjøre noe fornuftig resten av den dagen, forteller Bragason.

Siden har han for første gang i livet kunnet kose seg med å lese bøker. På kjøpet forduftet langvarige nakkeproblemer. Og nå har også hans barnebarn på ti år fått hjelp av Kolsrud, forteller han.

Muskelbruk

Pål Kolsrud har en tradisjonell optikerutdannelse i bunnen og mener at norske optikeres generelle skolering er på toppnivå i Europa. Han forklarer om teorien bak metoden:

– Det er først de siste århundrene mennesker har begynt å lese, og i dag sitter veldig mange foran PC-en hele dagen. Tidligere i menneskehetens historie handlet det om å bruke synet til å overleve. Ha overblikk og se farer på langt hold. Det er mye enklere for øynene å se for eksempel en hest ute i landskapet og konkludere med at det er en hest, enn det er å fokusere på skrift og lese bokstavene h-e-s-t.

Det å lese krever mer av musklene i og rundt øynene. Og disse musklene er egentlig utviklet til å gjøre korte, intense fokuseringsoppgaver – avklare hva som er i omgivelsene – for så å slappe av. Ved hjelp av riktig brilleglass, får øyemuskulaturen slappet av. Og dermed binder heller ikke nakken og kroppen seg.

Optiker Pål Kolsrud, Roar Lereim og Ingolfur Bragason
Brillefint: Optiker Pål Kolsrud (fra venstre), Roar Lereim og Ingolfur Bragason. Foto: Torgeir Snilsberg

Vondt i hodet

Roar Lereim er så henrykt over metoden at han, som nevnt, er mer og mer inne i AlfaWiz. Han slet i årevis etter en nakkeslengskade for 22 år siden. Og han betegnet seg selv som en veldig god leser da han kom til optikeren. Der viste Kolsruds test at Lereim leste omtrent like godt som en gjennomsnittlig 1.-klassing på barneskolen.

Etter testen fikk Roar briller som gjorde at han leste som før, og en rekke av nakkeslengproblemene ble borte.

– Nakkeslengskadede leser ofte veldig lite. De får vondt i hodet og blir slitne av å lese. Så de lar være, for å unngå plager, sier optikeren.

Mang en nakkeslengpasient skal ha blitt sendt til optiker for å få testet synet. Og fått til svar at synet er bra.

– Problemet er at synstesten baserer seg på avstandssyn, ikke på lesesyn, lyder Kolsruds vurdering.

Leste som en 1.-klassing

– Jeg ble så frelst av Kolsruds metode at jeg beordret alle åtte i regnskapsbedriften min til å ta en test hos ham. Vi sitter jo og leser tall og ord hele dagen. Alle protesterte, men undersøkelsene viste at sju av åtte hadde lesesvakheter de ikke visste om, forteller Lereim.

Kolsrud forteller at levekårsundersøkelser innledet i en stor, ikke navngitt bedrift like før koronaen satte inn, viser at de aller, aller fleste vil få et bedre lesesyn med de rette brillene. Nå skal en han i gang med en test blant elever ved en barneskole i Asker.

– Testen bør utføres så tidlig som mulig, gjerne allerede i 5-årsalderen. Men det er aldri for sent å få rett synshjelp for å kunne lese, avslutter Pål Kolsrud.

Etter å ha brukt 30–40 år på å utvikle den såkalt covertesten, vil han beholde patentet og rettighetene på egne hender, og håper å kunne hjelpe over hele Norge. Og driften i lokalene på Lilleeng? Etter å ha mottatt svært beskjeden koronastøtte, som nyoppstartet like før COVID stengte ned landet, tar omsetningen seg nå opp, forteller Kolsrud.


Denne artikkelen er gjengitt med tillatelse fra Moss Avis. Artikkel er publisert her.

Legg igjen en kommentar