Gjennom tidene er det utprøvd mange ulike metoder for å tilegne seg kunnskap, og den siste tiden har gitt oss datamaskiner.
I begynnelsen hadde disse svært begrenset kapasitet, slik at en del tidligere metoder som var innebygget i det typografiske systemet, krevde alt for stor lagringsplass som gikk ut over hastigheten på systemene. Store deler av det typografiske systemet ble da sløyfet og har blitt glemt i og med at ”den gamle typografen” ble overflødig og deres arbeidsfunksjoner ble allemannseie ved hjelp av mange ulike arbeidsverktøy.
Et av de viktigste typografiske ”verktøyene” som ble ofret, er avstanden mellom bokstavene, kalt ”Kerning”. Med Kerning menes at avstanden mellom bokstavene er forskjellig avhengig av hvilke bokstaver som kommer etter hverandre. Her fikk datamaskinene på 80-tallet store problemer.
Med desktop, som var det store som ble lansert på slutten av 80-tallet, fikk mange muligheter til å utføre store deler av trykkearbeidet på sine egne skrivebord. Før dette hadde de fleste kun mulighet til å skrive med skrivemaskin og med fonten Courier, her hadde alle bokstavene samme breddeverdi.
Den eneste måten en kunne få andre fonter i den tiden, var å henvende seg til et trykkeri, som kunne lage større bokstaver og med det vi kaller trykte bokstaver. De arbeidet under gamle regler for typografi og med muligheten til å justere breddeverdiene avhengig av hva teksten skulle brukes til, hvor stort (hvor mange punkter) og på hvor langt unna det trykte media det var meningen at teksten skulle leses, oppfattes og huskes.
Når vi leser, ser vi etterhvert ikke på hver enkelt bokstav, men vi bruker bilder av ord og setninger, og på den måten kan vi lese fortere, bruke mindre krefter på å komme gjennom en tekst og dermed er i stand til å bruke mer krefter på det vi egentlig skal, nemlig huske innholdet.
I dagen situasjon, hvor teksten mer og mer kommer til oss gjennom dataskjermen, fjernsyn eller aviser, er det mange som bare leser ”overskrifter”.
STAVANGER Courier
STAVANGER Times New Roman (uten kerning)
STAVANGER Times New Roman (med kerning)
Lesebrettet, som er det siste som har kommet på markedet, er i ferd med å bli en betydelig konkurrent til det trykte ord. AlfaWIZ jobber med å utvikle digitale bøker og tidsskrifter for redusere denne problematikken, spesielt for de som har problemer med synet og ikke får dette korrigert.
Den typografiske delen er nå helt glemt. Vi kan forstørre teksten og lese med større bokstaver, men de typografiske problemene øker like mye, og reduserer lesbarheten.
Dette er bare ett eksempel på hva AlfaWIZ jobber med å utvikle. Slik at typografien kan bidra til å øke lesbarheten for den som sliter i dag.
Undersøkelser viser at det å bruke en del enkle teknikker kan øke lesbarheten drastisk hos mange mennesker. Dette bør starte så tidlig som mulig. De som står i fare for å få problemer, blir oppdaget i tidlig skolealder, slik at riktig hjelp kan iverksettes før kompenseringsstrategier blir etablert.
De vil da lære positive læringsstrategier, blir tryggere på seg selv, får en bedre leseutvikling, som vil bidra til en høyere lesehastighet, som ikke går på bekostning av innholdsforståelsen, noe som bidrar til bedre lesekapasitet og læring.
Vi mener at vi har metoder for å:
- Oppdage de som har problemer tidligere enn det som er vanlig i dag
- Har verktøy som kan brukes for å øke lesbarheten i bøker og på lesebrett og
- Kan lære opp de som allerede har kommet feil ut, til å lære å lese på en ny og bedre måte
Våre undersøkelser viser at svært mange kan øke sin lesekapasitet med bedre tilgjengelighet på det typografiske skriftbilde.
Synet og øynenes bidrag ved lesing
Frem til nå har mange tusen pasienter vært undersøkt gjennom Lese-evaluerer hos AlfaWIZ. Disse kommer fra hele Norge og har fått korrigeringer på sine briller/linser.
AlfaWiz har utviklet instrumenter og metoder som kan bidra til å øke deres leseferdigheter.
Vi ønsker å videreutvikle denne apparaturen til å bli et naturlig verktøy hos mange andre optikere, øyeleger, på skoler og arbeidsplasser, for å nevne noen bruksområder.
Ved en normal synsundersøkelse hos optiker/optometrist i dag, bruker optikeren ca 95 % av tiden på å sjekke avstandssynet. Resten av tiden ca 5 %, brukes på nært, i praksis på leseavstand, evt terminalavstand.
Studier som er gjennomført hos AlfaWIZ viser at den aktive bruken av øynene samsvarer dårlig med prioriteringen ved synsundersøkelsen. Aktivt bruk av øynene på avstand utgjør ikke mer enn ca 10 % av tiden vår, mens de resterende 90 % brukes i avstanden fra ca 1 meter og nærmere. Dvs når vi snakker med andre mennesker, rydder, finner fram ting, handler, lager mat, spiser, sitter ved dataen, leser, og i en rekke andre situasjoner. Det blir da mindre interessant å optimalisere synet på avstand, når dette samtidig ofte går ut over vår synsevne i nærområde.
Dette er imidlertid ikke så lett å akseptere, da vi har brukt ca 5 mill. år på å utvikle et godt syn på avstand, mens vi har snudd våre behov for et godt syn på pc-avstand i løpet av noen få tiår. (Når man spør noen om hvordan de ser, er svaret alltid hvor godt eller dårlig man ser på avstand.)
Det er også viktig å presisere at et godt avstandssyn ikke nødvendigvis er forenlig med et godt syn til lesing. Øynene som leseverktøy arbeider på en helt annen måte ved lesing enn når man ser på avstand. Det er derfor viktig å kartlegge øynenes
funksjonalitet ved lesing ved hjelp av en lese-evaluerer som AlfaWIZ har utviklet. Deretter vurdere en brillekorreksjon basert på disse funnene, og ikke bare hvordan øynene ser på avstand.
Kort oppsummert må:
- OPTIKEREN: foreta leseundersøkelser mer grundig, med hjelp av en AlfaWIZ leseanalyse og tilpasse korreksjoner optimalisert for å bedre lesefunksjonen
- PEDAGOGEN: gjennomføre leseopplæringen på mer tilpassede bøker enten de er på papir eller digitale flater
- TYPOGRAFEN: tilpasse teksten slik at lesbarhet er mer gjennomført
Vi tror at disse tre elementene må arbeide mer sammen, for å få til en helhetlig opplæring i lesefaget.
Dette mener vi vil kunne gi store fremskritt i skolen med hensyn til karakterer og forhindre at elever faller ut av skolen. I dag er det en altfor høy %-vis andel av ”drop-outs” i den videregående skole.
Det er en sannsynlig sammenheng med at det ikke er mulig å fylle kunnskapshullene som er etablert i barne-/ungdomsskolen. Dette medfører at elevene ikke har mulighet til å motta lærdom fordi at enkle prinsipper ikke blir fulgt opp på et tidlig stadium.